KV Svalbard - Flaggskip og forvalter

TEKST | OTTAR J. AARE
TEKST | KV SVALBARD / KYSTVAKTEN

Norges jurisdiksjonsområde til havs er seks ganger større enn fastlands-Norge. I denne sonen foregår det et ustrakt fiske. Norge har ikke bare rettigheter til store deler av disse fiskeriene, men har også tatt på seg et stort ansvar overfor resten av verden til å forvalte ressursene på en bærekraftig måte. Men andre nasjoner har også rettigheter. Derfor må Norge evne å forvalte ressursene i dette svære området slik at andre land finner det forsvarlig, rettferdig og tillitsvekkende.

Havene vil bli den viktigste kilden til næringsstoffer for fremtidige generasjoner og nettopp i de norske havområdene finnes noen av de rikeste ressursene vi kjenner. I tillegg finnes her noen av de største kjente ressurser av gass og olje. Fortsatt er det store områder på og under havbunnen som ikke er utforsket.



Så langt er det først og fremst fiske- og petroleumsressursene vi har jaktet på, men i fremtiden vil andre ressurser, som metaller og mineraler kanskje bli like viktig. Det sier seg selv at overvåking og gjennomføring av norsk jurisdiksjon, og ikke minst ivaretakelse av vårt globale ansvar i dette svære området krever store ressurser.

Kystvakten er myndighetenes viktigste redskap i dette arbeidet. Da Norge i 1976 fulgte Island og Storbritannia og utvidet vår økonomiske sone til 200 nautiske mil, bestod den norske Kystvakten av noen få fartøy, hvorav tre var bygget for fiskerioppsyn og tre andre var ombygde hvalbåter. Til å dekke området sør for Bodø var det avsatt bare ett fartøy, som hele sommeren drev med sjømåling for Sjøkartverket.



Det viste seg snart at Kystvakten var alt for dårlig rustet til de oppgavene som fulgte med utvidelsen og det ble snart leid inn enn rekke sivile fartøy, samtidig som planleggingen av en ny Kystvaktflåte ble iverksatt. Kystvakten består i dag av 15 fartøy, 6 helikopter, 2 innleide sivile fly og de Maritime patruljeflyene (MPA) som opereres av Luftforsvaret. Fortsatt leies det inn 3 fartøyer av den eldre tonnasjen, men i løpet av neste år vil hele Kystvakten være fornyet. Innen 2012 vil også 8 nye NH-90 helikopter være på plass. De nyeste er Nornenklassen som er spesielt beregnet til det
indre kystoppsyn. I tillegg har vi 3 nye gassdrevne havgående fartøy under bygging som vil bli levert i løpet av 2009. Nordkappklassen er større fartøy som i hovedsak opererer i de nordlige havområdene. Disse er nylig oppgradert og modernisert.



Flaggskipet
Det ubestridte flaggskipet i Kystvakten er KV Svalbard. Store deler av havområdene Norge har ansvaret for er islagte størstedelen av året. Og selv om skipene i Nordkappklassen er isforsterket, har de klare begrensninger under de forholdene som de møter rundt Svalbard. KV Svalbard er en ordentlig isbryter og har gitt norske myndigheter muligheten til å utøve en effektiv tjeneste også i disse områdene. Men KV Svalbard er noe langt mer enn en kraftig isbryter. Skipet er spekket med utstyr for alle tenkelige og utenkelige oppdrag. Kystvaktskipene skal kunne borde andre skip ved hjelp av bordingsbåter i dårlig vær for å utføre inspeksjoner eller yte hjelp. Bruk av bordingsbåtene foregår nesten daglig og dette inngår også i et omfattende øvelsesprogram.



Helikopter blir også brukt i slike tilfeller og gjør det i tillegg mulig å effektivt overvåke svært store havområder. Skipet har såkalt ABC- beskyttelse. Det vil si at skipet raskt kan stenges ned og ventilasjonssystemet etablere overtrykk i hele skipet for å hindre inntrenging av gass, kjemikalier eller atomnedfall. Hele skipet kan overrisles med sjøvann til lignende beskyttelse eller i tilfeller der det må operere i nærheten av brann.

På fordekket står skipets kanon som ikke vil skremme ordinære krigsskip, men som i gitte tilfeller effektivt kan stoppe sivile fartøy som motsetter seg inspeksjon eller oppbringelse. Det har vært svært få slike ”skarpe” situasjoner. Skremmeskudd har forekommet og i alle fall ved ett tilfelle ble en kald granat skutt inn i et fartøy som nektet å stoppe.

Lang prosess
Når Sjøforsvaret skal bygge nye fartøy foregår planleggingen på en annen måte enn når sivile rederier setter i gang slike prosesser. 12 år tok det fra den spede begynnelse til KV Svalbard ble levert fra Langsten AS i Tomrefjord, som Aker Yards, Langsten het den gangen. Flere personer var med i hele prosessen frem til levering og noen av disse ble til og med påmønstret da skipet ble satt i tjeneste.

KV Svalbard er på mange måter mer norsk enn de fleste skip som er blitt bygget de senere år. Det var nesten slutt på skrogbygging i Norge da skroget ble sjøsatt fra tradisjonsrike Tangen Verft i Kragerø som ett av de siste.

Spesielt fremdriftssystem
Også hovedmotorene er norskprodusert, fire Bergen Diesel fra Rolls-Royce på til sammen 13020 Kw. Fremdriften er diesel-elektrisk. Hver motor driver en generator som leverer høyspent strøm til to Azipoder fra ABB.

Azipodsystemet har vist seg å fungere svært bra bl.a. på isbrytere og cruiseskip. De elektriske drivmotorene er plassert i torpedolignende beholdere under skipet med propellen i den ene enden. Hele enheten kan roteres 360 grader og erstatter dermed både reverseringsgear og ror. Systemet gir ekstremt gode manøvreringsegenskaper. Siden propellene på en isbryter blir utsatt for store påkjenninger når skipet går i is, må de være meget robuste. Derfor blir det ikke brukt vribare, som er vanlig på mange skipstyper i dag, men faste propeller som tåler mye mer juling fra isen. Mens kraftvariasjon på en vribar propell blir generert delvis ved vridning av propellbladene og delvis ved turtallsendring, blir dette gjort utelukkende ved turtallsvariasjon på fremdriftssystemet til KV Svalbard.

Elektromotorene er frekvensstyrte og turtallet kan derfor variere trinnløst og svært raskt. Ved oppbakking snus Azipodene slik at propellene peker akterover. KV Svalbard går faktisk nesten like fort akterover som forover.

Skroget på KV Svalbard er bygget forå gå i fast is opp til en meter tykkelse eller fire meter baks. I det såkalte isbeltet er skrogplatene i spesialstål opptil 4 cm tykke og avstanden mellom spantene er bare 40 cm. Skipet har nå operert i seks år i våre nordligste havområder. Om hun ikke kan konkurrere med de store russiske atomdrevne isbryterne om turer til Nordpolen, så har hun vist seg meget nyttig til de oppgavene hun og besetningen er satt til å utføre i våre vanskeligst tilgjengelige farvann.

God referanse
For Aker Yards, Langsten er KV Svalbard et viktig referanseskip. Selv om verftet har bygget mange spesielle skip, som etterretningsskipet Marjata, passasjerfergen Polonia på 170 meter og tråleren American Monarch, blir KV Svalbard nevnt blant de aller fremste, ikke minst fordi det var utfordrende å bygge for Sjøforsvaret, noe få norske verft har fått anledning til.

Prosjektleder Torgeir Eidem bekrefter at Sjøforsvaret var en krevende, men ryddig kunde, som visste å sette pris på den innsatsen som verftet og underleverandørene la ned i skipet. Det utviklet seg svært gode relasjoner til de som var med på prosjektet fra forsvarets side.

Om Svalbard ville sett annerledes ut dersom den ble bygget i dag, svarer Eidem litt nølende at noen detaljer ville blitt løst annerledes, blant annet stabiliseringssystemet, men at i all hovedsak er Svalbard et optimalt skip for sine oppgaver.



© SALT, Aare Forlag - All rights reserved - 2009